Melanotan II-veiledning: virkningsmekanisme, dosering og forskningsstatus
Dr. Sieglinde Klaus
Vitenskapelig redaksjon · Bergdorf Bioscience



Dr. Sieglinde Klaus
Vitenskapelig redaksjon · Bergdorf Bioscience

Dr. Sieglinde Klaus
Vitenskapelig redaksjon · Bergdorf Bioscience

Melanotan II (MT-2) er et syntetisk syklisk heptapeptid og et strukturelt analog til kroppens eget alfa-melanocyttstimulerende hormon (α-MSH). Peptidet med sekvensen Ac-Nle-c[Asp-His-D-Phe-Arg-Trp-Lys]-NH₂ ble utviklet på 1980-tallet ved University of Arizona og binder seg som en ikke-selektiv agonist til melanokortinreseptorene MC1R, MC3R, MC4R og MC5R. I peptidkjemisk forskning brukes Melanotan II som et verdifullt verktøy for å undersøke struktur-aktivitetsforhold innen melanokortinpeptidklassen.
Melanotan II, ofte forkortet til MT-2 eller MT-II, tilhører familien melanokortinpeptider. Det er et syklisk laktamanalog av α-MSH med en molekylmasse på 1 024,2 Da og molekylformelen C₅₀H₆₉N₁₅O₉ (CAS-nummer: 121062-08-6). Den sykliske strukturen oppstår gjennom en laktambro mellom ε-aminogruppen i lysin og γ-karboksylgruppen i asparaginsyre. Denne sykliseringen gir peptidet en betydelig økt metabolsk stabilitet sammenlignet med lineært α-MSH, ettersom den kompakte ringstrukturen gjør enzymatisk nedbrytning ved peptidaser vanskeligere. I kompetitive bindingsanalyser viser MT-2 høy affinitet til reseptorene MC1R, MC3R, MC4R og MC5R med Ki-verdier i det subnanomolare til lavt nanomolare området, mens det ble målt minimal affinitet for MC2R Dorr et al., 199600160-3). Det lyofiliserte pulveret fremstår som et hvitt til kremfarget preparat og er langtidsstabilt ved korrekt lagring.
Virkningsmekanismen til Melanotan II bygger på binding til melanokortinreseptorer, en gruppe på fem G-proteinkoblede reseptorer (MC1R til MC5R). Ved aktivering av disse reseptorene akkumuleres intracellulært cAMP, noe som setter i gang signalkaskader nedstrøms. Funktionelle cAMP-akkumuleringsanalyser bekreftet full agonistaktivitet ved MC1R, MC3R, MC4R og MC5R med EC₅₀-verdier som korrelerte tett med bindingsaffinitetene Dorr et al., 199600160-3). MC1-reseptoren uttrykkes hovedsakelig i melanocytter i huden og spiller en sentral rolle i melanogenesen; aktiveringen fører til økt produksjon av eumelanin. Reseptorene MC3R og MC4R finnes overveiende i hypothalamus og er gjenstand for intensiv forskning innen energihomeostase og nevroendokrine signalveier. MC4R-aktivering er dessuten assosiert med pro-erektile effekter via oksytocinsignalveier Wessells et al., 200000875-1). MC5R uttrykkes blant annet i eksokrine kjertler og er ennå ikke fullt ut karakterisert i sin fysiologiske funksjon.

I den kliniske fase I-studien til Dorr og medarbeidere ble subkutane injeksjoner av MT-2 gitt fem dager i uken i to påfølgende uker. Startdosen var 0,01 mg/kg kroppsvekt, med økninger i trinn på 0,005 mg/kg opp til maksimalt 0,03 mg/kg. Ved en dose på 0,03 mg/kg ble det hos én av to forsøkspersoner observert somnolens grad II, hvoretter den anbefalte enkeltdosen for videre fase I-studier ble satt til 0,025 mg/kg/dag Dorr et al., 199600160-3). I prekliniske studier på rotter varierer doseringene som brukes, betydelig avhengig av problemstillingen; typisk er intracerebroventrikulære doser på 0,5 til 1,0 nmol for å undersøke sentrale melanokortineffekter. For in vitro-studier brukes konsentrasjoner i det nanomolare området (1 til 100 nM) til reseptorkarakterisering. Hvert hetteglass hos Bergdorf Bioscience inneholder 10 mg lyofilisert MT-2, noe som muliggjør fleksibel dosering i ulike eksperimentelle protokoller. Bestill Melanotan II nå
Den sykliske strukturen og den resulterende motstanden mot peptidasenedbrytning gir Melanotan II en betydelig forlenget plasmahalveringstid sammenlignet med lineære α-MSH-analoger. Etter intravenøs administrasjon er plasmahalveringstiden på omtrent 33 til 40 minutter, noe som er en vesentlig forbedring sammenlignet med den raske nedbrytningen av lineære melanokortinpeptider Ugwu et al., 1994. Produktmetadata fra Bergdorf Bioscience oppgir en biologisk halveringstid på omtrent 33 til 36 timer, som viser til den funksjonelle virketiden og ikke må likestilles med eliminasjonshalveringstiden. Biotilgjengeligheten etter subkutan administrasjon er forholdsvis gunstig for sykliske peptider, ettersom den kompakte ringstrukturen letter absorpsjonen gjennom subkutant vev. I studien til Dorr et al. viste det seg etter subkutan tilførsel av 0,025 mg/kg målbare plasmanivåer med en reproduserbar kinetikk Dorr et al., 199600160-3). Den forlengede virketiden gjør det mulig med daglig administrasjon eller administrasjon annenhver dag i forskningsprotokoller.

Forskningslitteraturen om Melanotan II omfatter flere godt dokumenterte virkningsområder. Innen melanogenese viste studier en doseavhengig økning i eumelaninproduksjonen via MC1R-signalveien, noe som kvalifiserer MT-2 som et verktøy for å utforske pigmenteringsrelevante mekanismer. Når det gjelder energihomeostase, demonstrerte studier på rotter at kronisk aktivering av det sentrale melanokortinsystemet gjennom MT-2 førte til en signifikant reduksjon av kroppsmasse, uten at kalorirestriksjon var nødvendig Lee et al., 2017. Choi og medarbeidere viste at MT-2 påvirker både subkutant og visceralt fettvev i gnagermodeller Choi et al., 2007. Innen nevrologi ble det vist at den potente melanokortinreseptoragonisten MT-2 fremmer perifer nervregenerering og har nevroprotektive egenskaper i rottemodeller Catania et al., 200300870-0). I tillegg reduserte MT-2 de oreksigene og adipogene effektene av neuropeptid Y (NPY) hos hannrotter Raposinho et al., 2003.
Korrekt lagring av Melanotan II er avgjørende for å opprettholde peptidets integritet. I lyofilisert tilstand bør MT-2 lagres ved 2 til 8 °C i kjøleskap; for langtidslagring anbefales en temperatur på minus 20 °C. Peptidet må beskyttes mot lys og oppbevares i tørre omgivelser, ettersom fuktighet kan svekke stabiliteten til det lyofiliserte pulveret. Til rekonstituering brukes bakteriostatisk vann. Tilsetningen bør skje langsomt og langs glassveggen i hetteglasset for å minimere skumdannelse, som kan føre til denaturering av peptidet. Etter rekonstituering skal løsningen lagres ved 2 til 8 °C og brukes innen rimelig tid. Gjentatt frysing og tining bør unngås, da dette kan skade peptidstrukturen gjennom is-rekrystallisering. Lyofiliseringen hos Bergdorf Bioscience sikrer høy langtidsstabilitet; hver batch kontrolleres med HPLC og skal ha en renhet på minst 99 % og leveres med et Certificate of Analysis (CoA).
For reproduserbare forskningsresultater er renheten til peptidet som brukes, en kritisk faktor. I akademisk forskning kreves det vanligvis en HPLC-renhet på minst 95 %; for studier med følsomme reseptorbindingsanalyser eller in vivo-modeller er renheter på 98 % og høyere å foretrekke. Urenheter kan forårsake falskt positive resultater i bindingsstudier eller gi cytotoksiske effekter i cellebaserte analyser, som feilaktig tilskrives peptidet som undersøkes. Melanotan II som fås hos Bergdorf Bioscience, har en renhet på minst 99 %, bestemt ved hjelp av høyytelses væskekromatografi (HPLC). I tillegg gjennomgår hver batch en massespektrometrisk identitetsbekreftelse for å verifisere den korrekte molekylmassen på 1 024,2 Da. Den fullstendige batchdokumentasjonen, inkludert HPLC-kromatogram og massespekter, kan etterprøves i Certificate of Analysis (CoA). Denne strenge kvalitetskontrollen er særlig relevant ved undersøkelse av selektiviteten overfor de enkelte melanokortinreseptorsubtypene, der selv små urenheter kan forvrenge resultatene.
NDP-MSH, også kalt afamelanotid eller Melanotan I, er et lineært peptid. Melanotan II er derimot et syklisk heptapeptid med laktambro. Den siterte reseptorforskningen beskriver at begge skjelettene gjenkjennes av MC1R, MC3R, MC4R og MC5R. Av dette følger verken en motsetning mellom én reseptor og fire eller en overføring til farmakologien til humane reseptorer.
Den fullstendige sammenligningen av Melanotan I og Melanotan II plasserer struktur, studiegrunnlag og deres begrensninger i kontekst. Den behandler afamelanotidimplantater, historiske studiepreparater og dagens Research-Use-Only-hetteglass som atskilte evidenskontekster.
I den kliniske fase I-studien var de hyppigst rapporterte bivirkningene ved en dose på 0,025 mg/kg: kvalme (hos 12,9 % av forsøkspersonene vurdert som alvorlig), gjesping, ansiktsrødme og forbigående tretthet Dorr et al., 199600160-3). Ved en dose på 0,03 mg/kg oppstod somnolens grad II hos én forsøksperson. Ettersom MT-2 kan passere blod-hjerne-barrieren og virker som en ikke-selektiv agonist ved flere MC-reseptorer, er sentrale effekter som redusert appetitt og humørendringer beskrevet i forskningslitteraturen. En kasusrapport dokumenterte en systemisk toksisitet med rabdomyolyse og renal dysfunksjon etter ukontrollert bruk Habbema et al., 2012. Langsiktige sikkerhetsbekymringer gjelder først og fremst mulige endringer i melanocytære nevi; flere kasusrapporter beskriver at nye eller forandrede føflekker har oppstått i tidsmessig sammenheng med bruken. Disse observasjonene understreker behovet for flere systematiske studier av langsiktig sikkerhet.
Aktuell forskning på Melanotan II strekker seg over flere disipliner. Innen nevrovitenskap viste en studie av Minakova og medarbeidere at MT-2 reverserte autistiske trekk i en musemodell med maternal immunaktivering, noe som belyser melanokortinsystemets rolle i nevral utvikling Minakova et al., 2019. I fedmeforskningen undersøkes kronisk aktivering av det sentrale melanokortinsystemet som en tilnærming til å redusere kroppsmasse uten kalorirestriksjon Lee et al., 2017. Innen regenerativ medisin er de nevroprotektive egenskapene til melanokortinagonister fortsatt et aktivt forskningsfelt. Kvalitative studier av brukererfaringer i nettforum gir ytterligere innsikt i bruksmønstre og opplevde effekter Brennan et al., 2021. Den ikke-selektive reseptorbindingen til MT-2 gjør det til et allsidig forskningsverktøy, som imidlertid også har begrensninger på grunn av den manglende selektiviteten, noe som må tas hensyn til ved tolkning av studieresultater.
Ved rekonstituering anbefales bakteriostatisk vann. Tilsett løsemidlet langsomt langs hetteglassveggen, og sving hetteglasset forsiktig rundt uten å riste. Løsningen bør være klar og fargeløs; uklare løsninger tyder på kontaminasjon eller degradering og bør ikke brukes.
Rekonstituert MT-2 bør lagres ved 2 til 8 °C og brukes innen 28 dager. Gjentatt frysing og tining svekker stabiliteten til peptidet og bør unngås.
Den vanligste metoden er høyytelses væskekromatografi (HPLC), supplert med massespektrometri (LC-MS) for identitetsbekreftelse. I en sammenlignende studie viste HPLC og en biologisk analyse (bioassay) seg som komplementære metoder for bestemmelse av plasmanivåer av MT-2 Ugwu et al., 1994.
I forskningen undersøkes MT-2 av og til i kombinasjon med andre peptider, for eksempel med neuropeptid Y (NPY) for å utforske motsatt rettede effekter på energihomeostase. Potensielle interaksjoner bør vurderes nøye i eksperimentelle protokoller, ettersom den ikke-selektive reseptorbindingen til MT-2 påvirker flere signalveier.
Nei. Melanotan II er så langt ikke godkjent for noen terapeutisk indikasjon og er kun tilgjengelig som forskningspeptid. Alle produktene som tilbys av Bergdorf Bioscience, er utelukkende beregnet på forskningsformål.
Kun til forskningsformål. Ikke beregnet på menneskelig konsum.
Vitenskapelig redaksjon: Dr. Sieglinde Klaus
Melanotan II (MT-2) er et syntetisk syklisk heptapeptid og et strukturelt analog til kroppens eget alfa-melanocyttstimulerende hormon (α-MSH). Peptidet med sekvensen Ac-Nle-c[Asp-His-D-Phe-Arg-Trp-Lys]-NH₂ ble utviklet på 1980-tallet ved University of Arizona og binder seg som en ikke-selektiv agonist til melanokortinreseptorene MC1R, MC3R, MC4R og MC5R. I peptidkjemisk forskning brukes Melanotan II som et verdifullt verktøy for å undersøke struktur-aktivitetsforhold innen melanokortinpeptidklassen.
Melanotan II, ofte forkortet til MT-2 eller MT-II, tilhører familien melanokortinpeptider. Det er et syklisk laktamanalog av α-MSH med en molekylmasse på 1 024,2 Da og molekylformelen C₅₀H₆₉N₁₅O₉ (CAS-nummer: 121062-08-6). Den sykliske strukturen oppstår gjennom en laktambro mellom ε-aminogruppen i lysin og γ-karboksylgruppen i asparaginsyre. Denne sykliseringen gir peptidet en betydelig økt metabolsk stabilitet sammenlignet med lineært α-MSH, ettersom den kompakte ringstrukturen gjør enzymatisk nedbrytning ved peptidaser vanskeligere. I kompetitive bindingsanalyser viser MT-2 høy affinitet til reseptorene MC1R, MC3R, MC4R og MC5R med Ki-verdier i det subnanomolare til lavt nanomolare området, mens det ble målt minimal affinitet for MC2R Dorr et al., 199600160-3). Det lyofiliserte pulveret fremstår som et hvitt til kremfarget preparat og er langtidsstabilt ved korrekt lagring.
Virkningsmekanismen til Melanotan II bygger på binding til melanokortinreseptorer, en gruppe på fem G-proteinkoblede reseptorer (MC1R til MC5R). Ved aktivering av disse reseptorene akkumuleres intracellulært cAMP, noe som setter i gang signalkaskader nedstrøms. Funktionelle cAMP-akkumuleringsanalyser bekreftet full agonistaktivitet ved MC1R, MC3R, MC4R og MC5R med EC₅₀-verdier som korrelerte tett med bindingsaffinitetene Dorr et al., 199600160-3). MC1-reseptoren uttrykkes hovedsakelig i melanocytter i huden og spiller en sentral rolle i melanogenesen; aktiveringen fører til økt produksjon av eumelanin. Reseptorene MC3R og MC4R finnes overveiende i hypothalamus og er gjenstand for intensiv forskning innen energihomeostase og nevroendokrine signalveier. MC4R-aktivering er dessuten assosiert med pro-erektile effekter via oksytocinsignalveier Wessells et al., 200000875-1). MC5R uttrykkes blant annet i eksokrine kjertler og er ennå ikke fullt ut karakterisert i sin fysiologiske funksjon.

I den kliniske fase I-studien til Dorr og medarbeidere ble subkutane injeksjoner av MT-2 gitt fem dager i uken i to påfølgende uker. Startdosen var 0,01 mg/kg kroppsvekt, med økninger i trinn på 0,005 mg/kg opp til maksimalt 0,03 mg/kg. Ved en dose på 0,03 mg/kg ble det hos én av to forsøkspersoner observert somnolens grad II, hvoretter den anbefalte enkeltdosen for videre fase I-studier ble satt til 0,025 mg/kg/dag Dorr et al., 199600160-3). I prekliniske studier på rotter varierer doseringene som brukes, betydelig avhengig av problemstillingen; typisk er intracerebroventrikulære doser på 0,5 til 1,0 nmol for å undersøke sentrale melanokortineffekter. For in vitro-studier brukes konsentrasjoner i det nanomolare området (1 til 100 nM) til reseptorkarakterisering. Hvert hetteglass hos Bergdorf Bioscience inneholder 10 mg lyofilisert MT-2, noe som muliggjør fleksibel dosering i ulike eksperimentelle protokoller. Bestill Melanotan II nå
Den sykliske strukturen og den resulterende motstanden mot peptidasenedbrytning gir Melanotan II en betydelig forlenget plasmahalveringstid sammenlignet med lineære α-MSH-analoger. Etter intravenøs administrasjon er plasmahalveringstiden på omtrent 33 til 40 minutter, noe som er en vesentlig forbedring sammenlignet med den raske nedbrytningen av lineære melanokortinpeptider Ugwu et al., 1994. Produktmetadata fra Bergdorf Bioscience oppgir en biologisk halveringstid på omtrent 33 til 36 timer, som viser til den funksjonelle virketiden og ikke må likestilles med eliminasjonshalveringstiden. Biotilgjengeligheten etter subkutan administrasjon er forholdsvis gunstig for sykliske peptider, ettersom den kompakte ringstrukturen letter absorpsjonen gjennom subkutant vev. I studien til Dorr et al. viste det seg etter subkutan tilførsel av 0,025 mg/kg målbare plasmanivåer med en reproduserbar kinetikk Dorr et al., 199600160-3). Den forlengede virketiden gjør det mulig med daglig administrasjon eller administrasjon annenhver dag i forskningsprotokoller.

Forskningslitteraturen om Melanotan II omfatter flere godt dokumenterte virkningsområder. Innen melanogenese viste studier en doseavhengig økning i eumelaninproduksjonen via MC1R-signalveien, noe som kvalifiserer MT-2 som et verktøy for å utforske pigmenteringsrelevante mekanismer. Når det gjelder energihomeostase, demonstrerte studier på rotter at kronisk aktivering av det sentrale melanokortinsystemet gjennom MT-2 førte til en signifikant reduksjon av kroppsmasse, uten at kalorirestriksjon var nødvendig Lee et al., 2017. Choi og medarbeidere viste at MT-2 påvirker både subkutant og visceralt fettvev i gnagermodeller Choi et al., 2007. Innen nevrologi ble det vist at den potente melanokortinreseptoragonisten MT-2 fremmer perifer nervregenerering og har nevroprotektive egenskaper i rottemodeller Catania et al., 200300870-0). I tillegg reduserte MT-2 de oreksigene og adipogene effektene av neuropeptid Y (NPY) hos hannrotter Raposinho et al., 2003.
Korrekt lagring av Melanotan II er avgjørende for å opprettholde peptidets integritet. I lyofilisert tilstand bør MT-2 lagres ved 2 til 8 °C i kjøleskap; for langtidslagring anbefales en temperatur på minus 20 °C. Peptidet må beskyttes mot lys og oppbevares i tørre omgivelser, ettersom fuktighet kan svekke stabiliteten til det lyofiliserte pulveret. Til rekonstituering brukes bakteriostatisk vann. Tilsetningen bør skje langsomt og langs glassveggen i hetteglasset for å minimere skumdannelse, som kan føre til denaturering av peptidet. Etter rekonstituering skal løsningen lagres ved 2 til 8 °C og brukes innen rimelig tid. Gjentatt frysing og tining bør unngås, da dette kan skade peptidstrukturen gjennom is-rekrystallisering. Lyofiliseringen hos Bergdorf Bioscience sikrer høy langtidsstabilitet; hver batch kontrolleres med HPLC og skal ha en renhet på minst 99 % og leveres med et Certificate of Analysis (CoA).
For reproduserbare forskningsresultater er renheten til peptidet som brukes, en kritisk faktor. I akademisk forskning kreves det vanligvis en HPLC-renhet på minst 95 %; for studier med følsomme reseptorbindingsanalyser eller in vivo-modeller er renheter på 98 % og høyere å foretrekke. Urenheter kan forårsake falskt positive resultater i bindingsstudier eller gi cytotoksiske effekter i cellebaserte analyser, som feilaktig tilskrives peptidet som undersøkes. Melanotan II som fås hos Bergdorf Bioscience, har en renhet på minst 99 %, bestemt ved hjelp av høyytelses væskekromatografi (HPLC). I tillegg gjennomgår hver batch en massespektrometrisk identitetsbekreftelse for å verifisere den korrekte molekylmassen på 1 024,2 Da. Den fullstendige batchdokumentasjonen, inkludert HPLC-kromatogram og massespekter, kan etterprøves i Certificate of Analysis (CoA). Denne strenge kvalitetskontrollen er særlig relevant ved undersøkelse av selektiviteten overfor de enkelte melanokortinreseptorsubtypene, der selv små urenheter kan forvrenge resultatene.
NDP-MSH, også kalt afamelanotid eller Melanotan I, er et lineært peptid. Melanotan II er derimot et syklisk heptapeptid med laktambro. Den siterte reseptorforskningen beskriver at begge skjelettene gjenkjennes av MC1R, MC3R, MC4R og MC5R. Av dette følger verken en motsetning mellom én reseptor og fire eller en overføring til farmakologien til humane reseptorer.
Den fullstendige sammenligningen av Melanotan I og Melanotan II plasserer struktur, studiegrunnlag og deres begrensninger i kontekst. Den behandler afamelanotidimplantater, historiske studiepreparater og dagens Research-Use-Only-hetteglass som atskilte evidenskontekster.
I den kliniske fase I-studien var de hyppigst rapporterte bivirkningene ved en dose på 0,025 mg/kg: kvalme (hos 12,9 % av forsøkspersonene vurdert som alvorlig), gjesping, ansiktsrødme og forbigående tretthet Dorr et al., 199600160-3). Ved en dose på 0,03 mg/kg oppstod somnolens grad II hos én forsøksperson. Ettersom MT-2 kan passere blod-hjerne-barrieren og virker som en ikke-selektiv agonist ved flere MC-reseptorer, er sentrale effekter som redusert appetitt og humørendringer beskrevet i forskningslitteraturen. En kasusrapport dokumenterte en systemisk toksisitet med rabdomyolyse og renal dysfunksjon etter ukontrollert bruk Habbema et al., 2012. Langsiktige sikkerhetsbekymringer gjelder først og fremst mulige endringer i melanocytære nevi; flere kasusrapporter beskriver at nye eller forandrede føflekker har oppstått i tidsmessig sammenheng med bruken. Disse observasjonene understreker behovet for flere systematiske studier av langsiktig sikkerhet.
Aktuell forskning på Melanotan II strekker seg over flere disipliner. Innen nevrovitenskap viste en studie av Minakova og medarbeidere at MT-2 reverserte autistiske trekk i en musemodell med maternal immunaktivering, noe som belyser melanokortinsystemets rolle i nevral utvikling Minakova et al., 2019. I fedmeforskningen undersøkes kronisk aktivering av det sentrale melanokortinsystemet som en tilnærming til å redusere kroppsmasse uten kalorirestriksjon Lee et al., 2017. Innen regenerativ medisin er de nevroprotektive egenskapene til melanokortinagonister fortsatt et aktivt forskningsfelt. Kvalitative studier av brukererfaringer i nettforum gir ytterligere innsikt i bruksmønstre og opplevde effekter Brennan et al., 2021. Den ikke-selektive reseptorbindingen til MT-2 gjør det til et allsidig forskningsverktøy, som imidlertid også har begrensninger på grunn av den manglende selektiviteten, noe som må tas hensyn til ved tolkning av studieresultater.
Ved rekonstituering anbefales bakteriostatisk vann. Tilsett løsemidlet langsomt langs hetteglassveggen, og sving hetteglasset forsiktig rundt uten å riste. Løsningen bør være klar og fargeløs; uklare løsninger tyder på kontaminasjon eller degradering og bør ikke brukes.
Rekonstituert MT-2 bør lagres ved 2 til 8 °C og brukes innen 28 dager. Gjentatt frysing og tining svekker stabiliteten til peptidet og bør unngås.
Den vanligste metoden er høyytelses væskekromatografi (HPLC), supplert med massespektrometri (LC-MS) for identitetsbekreftelse. I en sammenlignende studie viste HPLC og en biologisk analyse (bioassay) seg som komplementære metoder for bestemmelse av plasmanivåer av MT-2 Ugwu et al., 1994.
I forskningen undersøkes MT-2 av og til i kombinasjon med andre peptider, for eksempel med neuropeptid Y (NPY) for å utforske motsatt rettede effekter på energihomeostase. Potensielle interaksjoner bør vurderes nøye i eksperimentelle protokoller, ettersom den ikke-selektive reseptorbindingen til MT-2 påvirker flere signalveier.
Nei. Melanotan II er så langt ikke godkjent for noen terapeutisk indikasjon og er kun tilgjengelig som forskningspeptid. Alle produktene som tilbys av Bergdorf Bioscience, er utelukkende beregnet på forskningsformål.
Kun til forskningsformål. Ikke beregnet på menneskelig konsum.
Vitenskapelig redaksjon: Dr. Sieglinde Klaus