Virkningsmekanisme

GHK (glycyl-L-histidyl-L-lysin) binder kobber(II)-ioner med høy affinitet, og mesteparten av de beskrevne effektene tilskrives dette kobberkomplekset. Ingen klassisk membranreseptor er identifisert; peptidet synes å virke gjennom transport av kobber inn i celler og bred modulering av gentranskripsjon. Genekspresjonsanalyser knytter GHK til endret ekspresjon av et stort antall humane gener, herunder mange som er involvert i vevsremodellering og reparasjon (Pickart & Margolina 2018). In vitro stimulerer GHK-Cu kollagensyntese i dermale fibroblastkulturer (Maquart et al. 1988) og fremmer dannelsen av glykosaminoglykaner og andre komponenter i den ekstracellulære matriksen. I fibroblastkulturer økte GHK-Cu også MMP-2-ekspresjonen og sekresjonen av vevsinhibitorene TIMP-1 og TIMP-2 (Siméon et al. 2000), noe som diskuteres som en mekanisme for sårremodellering i prekliniske modeller. Antioksidative og antiinflammatoriske effekter er i tillegg beskrevet i celle- og dyrestudier.

Evidensgrunnlag

Hoveddelen av GHK-Cu-litteraturen er preklinisk og omfatter fibroblastkulturer, genuttrykk og dyremodeller for sårtilheling. Primærarbeider av Maquart og medarbeidere og Siméon og medarbeidere beskriver blant annet kollagensyntese og matriksrelaterte responser. En liten randomisert humanstudie fra 2006 undersøkte et topisk kobbertripeptidregime etter CO2-laserbehandling og hadde 13 deltakere som fullførte. Ved tolv uker var det ingen signifikant gruppeforskjell i rødhet, rynker eller objektivt vurdert hudkvalitet, mens subjektiv tilfredshet var høyere. Forsøket dokumenterer dette lokale regimet og kan ikke overføres til injisert eller systemisk tilført GHK-Cu. Oversiktsartikler sammenfatter ulike funn og er ikke nye uavhengige kliniske forsøk. Det gjennomgåtte grunnlaget gir ingen pålitelig generell systemisk humanhalveringstid og ingen bred dokumentasjon på klinisk effekt eller sikkerhet. Kildene fastslår heller ikke godkjenningsstatus for et bestemt forskningsprodukt.

Spørsmål om forskningsgrunnlaget

Hva undersøkes GHK-Cu for i forskning?

Stoffet undersøkes særlig i hud- og sårmodeller, med kollagensyntese, remodellering av ekstracellulær matriks og genuttrykk som temaer. Celle- og dyreforsøk dominerer. En liten kontrollert studie undersøkte et topisk regime etter CO2-laserbehandling; dette er en annen situasjon enn systemisk bruk.

Hva viser det kontrollerte topiske forsøket?

Tretten deltakere fullførte. Etter tolv uker var objektive mål på rødhet, rynker og hudkvalitet ikke signifikant forskjellige mellom gruppene, selv om subjektiv tilfredshet var høyere. Det gir ingen generell effekt- eller sikkerhetspåstand og ingen dokumentasjon på injiserbar virkning.

Kilder

1. Pickart & Margolina, Int J Mol Sci 2018 (oversikt)DOI: 10.3390/ijms19071987PMID: 29986520
2. Pickart et al., Oxid Med Cell Longev 2012 (oversikt)DOI: 10.1155/2012/324832PMID: 22666519
3. Pickart et al., BioMed Res Int 2015 (oversikt)DOI: 10.1155/2015/648108PMID: 26236730
4. Siméon et al., Life Sci 2000DOI: 10.1016/s0024-3205(00)00803-1PMID: 11045606
5. Maquart et al., FEBS Lett 1988DOI: 10.1016/0014-5793(88)80509-xPMID: 3169264
6. Pickart & Thaler, Nat New Biol 1973PMID: 4349963
7. Effects of topical copper tripeptide complex on CO2 laser-resurfaced skin, 2006 (topisk randomisert forsøk)DOI: 10.1001/archfaci.8.4.252PMID: 16847171

Virkningsmekanisme

GHK (glycyl-L-histidyl-L-lysin) binder kobber(II)-ioner med høy affinitet, og mesteparten av de beskrevne effektene tilskrives dette kobberkomplekset. Ingen klassisk membranreseptor er identifisert; peptidet synes å virke gjennom transport av kobber inn i celler og bred modulering av gentranskripsjon. Genekspresjonsanalyser knytter GHK til endret ekspresjon av et stort antall humane gener, herunder mange som er involvert i vevsremodellering og reparasjon (Pickart & Margolina 2018). In vitro stimulerer GHK-Cu kollagensyntese i dermale fibroblastkulturer (Maquart et al. 1988) og fremmer dannelsen av glykosaminoglykaner og andre komponenter i den ekstracellulære matriksen. I fibroblastkulturer økte GHK-Cu også MMP-2-ekspresjonen og sekresjonen av vevsinhibitorene TIMP-1 og TIMP-2 (Siméon et al. 2000), noe som diskuteres som en mekanisme for sårremodellering i prekliniske modeller. Antioksidative og antiinflammatoriske effekter er i tillegg beskrevet i celle- og dyrestudier.

Evidensgrunnlag

Hoveddelen av GHK-Cu-litteraturen er preklinisk og omfatter fibroblastkulturer, genuttrykk og dyremodeller for sårtilheling. Primærarbeider av Maquart og medarbeidere og Siméon og medarbeidere beskriver blant annet kollagensyntese og matriksrelaterte responser. En liten randomisert humanstudie fra 2006 undersøkte et topisk kobbertripeptidregime etter CO2-laserbehandling og hadde 13 deltakere som fullførte. Ved tolv uker var det ingen signifikant gruppeforskjell i rødhet, rynker eller objektivt vurdert hudkvalitet, mens subjektiv tilfredshet var høyere. Forsøket dokumenterer dette lokale regimet og kan ikke overføres til injisert eller systemisk tilført GHK-Cu. Oversiktsartikler sammenfatter ulike funn og er ikke nye uavhengige kliniske forsøk. Det gjennomgåtte grunnlaget gir ingen pålitelig generell systemisk humanhalveringstid og ingen bred dokumentasjon på klinisk effekt eller sikkerhet. Kildene fastslår heller ikke godkjenningsstatus for et bestemt forskningsprodukt.

Spørsmål om forskningsgrunnlaget

Hva undersøkes GHK-Cu for i forskning?

Stoffet undersøkes særlig i hud- og sårmodeller, med kollagensyntese, remodellering av ekstracellulær matriks og genuttrykk som temaer. Celle- og dyreforsøk dominerer. En liten kontrollert studie undersøkte et topisk regime etter CO2-laserbehandling; dette er en annen situasjon enn systemisk bruk.

Hva viser det kontrollerte topiske forsøket?

Tretten deltakere fullførte. Etter tolv uker var objektive mål på rødhet, rynker og hudkvalitet ikke signifikant forskjellige mellom gruppene, selv om subjektiv tilfredshet var høyere. Det gir ingen generell effekt- eller sikkerhetspåstand og ingen dokumentasjon på injiserbar virkning.

Kilder

1. Pickart & Margolina, Int J Mol Sci 2018 (oversikt)DOI: 10.3390/ijms19071987PMID: 29986520
2. Pickart et al., Oxid Med Cell Longev 2012 (oversikt)DOI: 10.1155/2012/324832PMID: 22666519
3. Pickart et al., BioMed Res Int 2015 (oversikt)DOI: 10.1155/2015/648108PMID: 26236730
4. Siméon et al., Life Sci 2000DOI: 10.1016/s0024-3205(00)00803-1PMID: 11045606
5. Maquart et al., FEBS Lett 1988DOI: 10.1016/0014-5793(88)80509-xPMID: 3169264
6. Pickart & Thaler, Nat New Biol 1973PMID: 4349963
7. Effects of topical copper tripeptide complex on CO2 laser-resurfaced skin, 2006 (topisk randomisert forsøk)DOI: 10.1001/archfaci.8.4.252PMID: 16847171