Virkningsmekanisme

Melanotan I aktiverer MC1R på hudens melanocytter. Signaleringen gjennom cAMP/PKA og transkripsjonsfaktoren MITF øker tyrosinaseaktivitet og produksjon av det mørke pigmentet eumelanin. Hadley og Dorr sammenfatter i en oversikt fra 2006 hvordan norleucin i posisjon 4 og D-fenylalanin i posisjon 7 påvirker reseptorpotens og motstand mot enzymnedbrytning. Tidlige studier viste pigmentering uten UV-bestråling som utløsende stimulus, med solbeskyttelse som del av forsøksopplegget. Melanotan I er strukturelt nærmere lineært α-MSH enn det sykliske Melanotan II. I et kinetikkforsøk med tre frivillige ble full subkutan biotilgjengelighet og en beta-fase-halveringstid på 0,8–1,7 timer beskrevet; orale plasmanivåer var ikke påvisbare. Mageplager og ansiktsrødme ble også rapportert (Ugwu et al., 1997). Disse injeksjonsdataene er ikke implantatets frigjøringsprofil.

Evidensgrunnlag

Levine og medarbeidere undersøkte i 1991 28 friske menn i et randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert pigmenteringsforsøk. Pigmenteringen økte i begge de undersøkte hudtypegruppene og var mest uttalt én til tre uker etter forsøksbehandlingen. Et separat kinetikkforsøk med subkutan løsning hos tre frivillige beskrev en beta-fase-halveringstid på 0,8–1,7 timer (Ugwu et al., 1997); dette er ikke implantatets frigjøringsprofil. Den senere legemiddelutviklingen undersøkte afamelanotid som subkutant implantat ved erytropoietisk protoporfyri, EPP. To fase 3-studier omfattet 74 pasienter i EU og 94 i USA. Smertefri tid i direkte sollys var lengre med virkestoffet: median 69,4 mot 40,8 timer over seks måneder i USA og 6,0 mot 0,8 timer over ni måneder i EU. EU-studien viste også færre fototoksiske reaksjoner. Scenesse fikk EU-godkjenning under særlige omstendigheter 22. desember 2014 og FDA-godkjenning i 2019, NDA 210797. Den gjennomgåtte EMA-EPAR beskriver forebygging av fototoksisitet hos voksne med EPP, mens FDA-dokumentet fra 2019 gjelder smertefri lyseksponering i denne pasientgruppen. Begge kildene gjelder det navngitte Scenesse-implantatet. De dokumenterer ingen kosmetisk godkjenning for hudbruning og kartlegger heller ikke regulatorisk status i alle verdensregioner. Preparatomtalen beskriver blant annet alvorlig overfølsomhet, inkludert anafylaksi, og økt pigmentering og mørkere eksisterende føflekker. Implantatets effekt, sikkerhet, kvalitet og frigjøring kan ikke overføres til et forskningshetteglass ut fra stoffnavnet alene. Langan og medarbeideres oversikt fra 2010 beskriver problemer ved uregulerte Melanotan-produkter, blant annet uklar renhet og endrede pigmenterte hudlesjoner.

Spørsmål om forskningsgrunnlaget

Hva har Melanotan I vært undersøkt for?

Tidlige studier undersøkte pigmentering og kinetikk for afamelanotid i løsning. Senere fase 3-studier undersøkte Scenesse-implantatet hos pasienter med EPP, med fototoksiske reaksjoner og smertefri tid i sollys som sentrale utfall. Stoffet brukes også til å undersøke MC1R-signalering. Kinetikk for løsningen og implantatets frigjøring er forskjellige spørsmål.

Hva dokumenterer EMA- og FDA-kildene om godkjenning?

De gjelder Scenesse som afamelanotidimplantat hos voksne med EPP. EMA-EPAR beskriver forebygging av fototoksisitet, og det siterte FDA-dokumentet fra 2019 gjelder smertefri lyseksponering. Kildene dokumenterer ingen kosmetisk godkjenning eller samlet status i alle land. De fastslår heller ikke godkjenning, klinisk effekt, sikkerhet eller kvalitet for et forskningsprodukt med navnet Melanotan I.

Kilder

1. Levine et al., JAMA 1991DOI: 10.1001/jama.1991.03470190078033PMID: 1658407
2. Langan et al., Br J Dermatol 2010 (oversikt om uregulerte Melanotan-produkter)DOI: 10.1111/j.1365-2133.2010.09891.xPMID: 20545686
3. Ugwu et al., Biopharmaceutics & Drug Disposition 1997DOI: 10.1002/(sici)1099-081x(199704)18:3<259::aid-bdd20>3.0.co;2-xPMID: 9113347
4. Langendonk et al., NEJM 2015DOI: 10.1056/NEJMoa1411481PMID: 26132941
5. FDA: Scenesse approval letter, NDA 210797 (godkjenningsbrev, 2019)
6. EMA: Scenesse (EPAR)

Virkningsmekanisme

Melanotan I aktiverer MC1R på hudens melanocytter. Signaleringen gjennom cAMP/PKA og transkripsjonsfaktoren MITF øker tyrosinaseaktivitet og produksjon av det mørke pigmentet eumelanin. Hadley og Dorr sammenfatter i en oversikt fra 2006 hvordan norleucin i posisjon 4 og D-fenylalanin i posisjon 7 påvirker reseptorpotens og motstand mot enzymnedbrytning. Tidlige studier viste pigmentering uten UV-bestråling som utløsende stimulus, med solbeskyttelse som del av forsøksopplegget. Melanotan I er strukturelt nærmere lineært α-MSH enn det sykliske Melanotan II. I et kinetikkforsøk med tre frivillige ble full subkutan biotilgjengelighet og en beta-fase-halveringstid på 0,8–1,7 timer beskrevet; orale plasmanivåer var ikke påvisbare. Mageplager og ansiktsrødme ble også rapportert (Ugwu et al., 1997). Disse injeksjonsdataene er ikke implantatets frigjøringsprofil.

Evidensgrunnlag

Levine og medarbeidere undersøkte i 1991 28 friske menn i et randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert pigmenteringsforsøk. Pigmenteringen økte i begge de undersøkte hudtypegruppene og var mest uttalt én til tre uker etter forsøksbehandlingen. Et separat kinetikkforsøk med subkutan løsning hos tre frivillige beskrev en beta-fase-halveringstid på 0,8–1,7 timer (Ugwu et al., 1997); dette er ikke implantatets frigjøringsprofil. Den senere legemiddelutviklingen undersøkte afamelanotid som subkutant implantat ved erytropoietisk protoporfyri, EPP. To fase 3-studier omfattet 74 pasienter i EU og 94 i USA. Smertefri tid i direkte sollys var lengre med virkestoffet: median 69,4 mot 40,8 timer over seks måneder i USA og 6,0 mot 0,8 timer over ni måneder i EU. EU-studien viste også færre fototoksiske reaksjoner. Scenesse fikk EU-godkjenning under særlige omstendigheter 22. desember 2014 og FDA-godkjenning i 2019, NDA 210797. Den gjennomgåtte EMA-EPAR beskriver forebygging av fototoksisitet hos voksne med EPP, mens FDA-dokumentet fra 2019 gjelder smertefri lyseksponering i denne pasientgruppen. Begge kildene gjelder det navngitte Scenesse-implantatet. De dokumenterer ingen kosmetisk godkjenning for hudbruning og kartlegger heller ikke regulatorisk status i alle verdensregioner. Preparatomtalen beskriver blant annet alvorlig overfølsomhet, inkludert anafylaksi, og økt pigmentering og mørkere eksisterende føflekker. Implantatets effekt, sikkerhet, kvalitet og frigjøring kan ikke overføres til et forskningshetteglass ut fra stoffnavnet alene. Langan og medarbeideres oversikt fra 2010 beskriver problemer ved uregulerte Melanotan-produkter, blant annet uklar renhet og endrede pigmenterte hudlesjoner.

Spørsmål om forskningsgrunnlaget

Hva har Melanotan I vært undersøkt for?

Tidlige studier undersøkte pigmentering og kinetikk for afamelanotid i løsning. Senere fase 3-studier undersøkte Scenesse-implantatet hos pasienter med EPP, med fototoksiske reaksjoner og smertefri tid i sollys som sentrale utfall. Stoffet brukes også til å undersøke MC1R-signalering. Kinetikk for løsningen og implantatets frigjøring er forskjellige spørsmål.

Hva dokumenterer EMA- og FDA-kildene om godkjenning?

De gjelder Scenesse som afamelanotidimplantat hos voksne med EPP. EMA-EPAR beskriver forebygging av fototoksisitet, og det siterte FDA-dokumentet fra 2019 gjelder smertefri lyseksponering. Kildene dokumenterer ingen kosmetisk godkjenning eller samlet status i alle land. De fastslår heller ikke godkjenning, klinisk effekt, sikkerhet eller kvalitet for et forskningsprodukt med navnet Melanotan I.

Kilder

1. Levine et al., JAMA 1991DOI: 10.1001/jama.1991.03470190078033PMID: 1658407
2. Langan et al., Br J Dermatol 2010 (oversikt om uregulerte Melanotan-produkter)DOI: 10.1111/j.1365-2133.2010.09891.xPMID: 20545686
3. Ugwu et al., Biopharmaceutics & Drug Disposition 1997DOI: 10.1002/(sici)1099-081x(199704)18:3<259::aid-bdd20>3.0.co;2-xPMID: 9113347
4. Langendonk et al., NEJM 2015DOI: 10.1056/NEJMoa1411481PMID: 26132941
5. FDA: Scenesse approval letter, NDA 210797 (godkjenningsbrev, 2019)
6. EMA: Scenesse (EPAR)