Beregn nøyaktige rekonstitusjonsvolumer, insulinenheter og doser per hetteglass for hvert peptid.
Retatrutide (også kjent som LY3437943) er en trippelreseptoragonist i første generasjon, blant de mest ambisiøse molekylene i moderne metabolsk peptidforskning. I motsetning til rene GLP-1-agonister som semaglutide eller dualagonister som tirzepatide aktiverer retatrutide samtidig tre distinkte reseptorer: glucagonlignende peptid-1-reseptoren (GLP-1R), glukoseavhengig insulinotropt polypeptid-reseptoren (GIPR) og glukagonreseptoren (GCGR). Denne treveis aktiveringen skiller retatrutide fra alle andre peptider i klassen i dag.
GLP-1-delen øker insulinsekresjon på glukoseavhengig vis og bremser tømming av magesekk, klassiske mekanismer som reduserer appetitt og kaloriinntak. GIP-delen forbedrer insulinfølsomhet og virker additivt med GLP-1 for vektreduksjon. Glukagondelen, den tredje søylen, øker hvileenergiforbruk ved å stimulere hepatisk lipolyse og termogen effekt. Sammenløpet av alle tre banene gir vekttap som, ut fra nåværende studiedata, er uten sidestykke i farmakologisk litteratur.
Eli Lilly utvikler retatrutide i pågående fase II- og III-studier (per 2026). Fase II-data publisert i New England Journal of Medicine viste gjennomsnittlig kroppsvekttap på opptil 24,2 % i høyeste dosegruppe etter 48 uker, et nivå som tidligere i hovedsak ble sett etter bariatrisk kirurgi. Retatrutide er ikke et godkjent legemiddel og befinner seg strengt i forskningsfasen.
For forskere som arbeider med dette peptidet gir Retatrutide-kalkulatoren på denne siden et praktisk verktøy for injeksjonsvolum og rekonstituert konsentrasjon. Retatrutide som forskningspeptid fås hos BergdorfBio: Retatrutide hos BergdorfBio.
Retatrutide-dosering følger en streng titreringsprotokoll for å minimere gastrointestinal bivirkning. Triple reseptoraktivering gjør kroppen mer følsom enn ved enkle GLP-1-agonister, derfor er gradvis opptrapping særlig viktig.
Startdosen er 0,5 mg per uke, lav selv etter standarder i denne peptidklassen. Det er ikke vilkårlig: studiedata viser at raskere doseøkning gir uttalt kvalme, oppkast og tretthet som sjeldnere oppstår ved langsommere opptrapping.
Formelen for injeksjonsvolum, som Retatrutide-kalkulatoren beregner automatisk, er:
Injeksjonsvolum (ml) = Måldose (mg) ÷ Konsentrasjon (mg/ml)
Konsentrasjon = Peptidmengde i hetteglass (mg) ÷ Tilført bakteriostatisk vann (ml)
Eksempel: 10 mg-glass rekonstituert med 2 ml bakteriostatisk vann (BAC-vann) gir konsentrasjon 10 ÷ 2 = 5 mg/ml. For å injisere 0,5 mg trekkes 0,5 ÷ 5 = 0,10 ml (10 enheter på U100-insulinsprøyte).
Injeksjonsvolum gjennom titreringen ved 5 mg/ml:
Ved høyere doser anbefales å dele volumet på to separate injeksjonssteder for å redusere lokal irritasjon. Egnede steder er abdomen, lår og overarm, alltid subkutant (rett under huden, ikke intramuskulært).
Titreringen i Eli Lillys fase II-studier øker dose hver fjerde uke. Tempoet gir gastrointestinalkanalen tid til å tilpasse seg før neste trinn.
| Uker | Dose | Volum (ved 5 mg/ml) |
|---|---|---|
| Uke 1–4 | 0,5 mg | 0,10 ml / 10 enheter |
| Uke 5–8 | 1 mg | 0,20 ml / 20 enheter |
| Uke 9–12 | 2 mg | 0,40 ml / 40 enheter |
| Uke 13–16 | 4 mg | 0,80 ml / 80 enheter |
| Uke 17–20 | 8 mg | 1,60 ml / 160 enheter |
| Uke 21+ | 12 mg | 2,40 ml / 240 enheter |
Ved bivirkninger, hold nåværende dose ytterligere fire uker før ny opptrapping. Ikke alle når maksimal dose på 12 mg, mange vedlikeholder 4 eller 8 mg når målet er nådd.
Til sammenligning gir Semaglutide-kalkulatoren og Tirzepatide-kalkulatoren tilsvarende støtte for beslektede GLP-1-peptider.
Rekonstituering av retatrutide-pulver krever forsiktig, steril teknikk. Lyofilisatet tåler dårlig mekanisk stress, kraftig risting kan skade peptidstrukturen og redusere styrke.
Utstyr:
Prosedyrer:
Retatrutide er vesentlig mer stabilt som lyofilisert pulver enn som løsning. Anbefalinger avhenger av form:
Lyofilisert pulver (uåpnet):
Rekonstituert løsning:
Ikke utsett retatrutide for direkte sollys eller varmekilder. Oppbevar løsning i lysbeskyttende beholder. Ikke bruk løsning som er uklar, inneholder partikler eller har endret farge.
En vanlig feil er å legge glass i kjøleskapsdøren, der temperaturen svinger mer. Bakerste hylle gir stabilst klima.
Som trippelagonist har retatrutide bredere bivirkningsbilde enn rene GLP-1-agonister. Fase II rapporterte blant annet:
Vanlige bivirkninger (observet hos >10 % i fase II):
Sjeldne men alvorlige risikoer:
Kontraindikasjoner ut fra tilgjengelige data omfatter blant annet personlig eller familiær historikk med medullær tiroideakarsinom (MTC), multippel endokrin neoplasi type 2 (MEN 2), aktiv pankreatitt og alvorlig nyre- eller leversvikt.
Retatrutide er ikke godkjent som legemiddel og brukes utelukkende til forskning. Eventuell menneskelig bruk er på eget ansvar og bør skje under medisinsk tilsyn.
Retatrutide skiller seg fra andre GLP-1-peptider ved at triple aktivering gjør det typisk til et frittstående peptid i forskning. Kombinasjon med andre GLP-1-, GIP- eller glukagonagonister kan gi uforutsigbar overstimulering av målreseptorer og frarådes av sikkerhetshensyn.
Noen kombinerer retatrutide med peptider uten GLP-1/GIP/GCG-aktivitet. Da gjelder:
Konklusjon: retatrutide bør vanligvis behandles som monoterapi i forskning. Ønsker du dualagonist med bredere kombinasjonsmuligheter, kan Tirzepatide-kalkulatoren og tilhørende sider være mer relevante.
Retatrutide er det eneste peptidet i klassen som samtidig aktiverer GLP-1-, GIP- og glukagonreseptorer (trippelagonist). Semaglutide er ren GLP-1-agonist; tirzepatide aktiverer GLP-1 og GIP (dualagonist). Glukagondelen øker hvilemetabolisme og fettoksidasjon uavhengig av de andre banene, noe som kan forklare de sterke vektresultatene i studier.
Appetittdemping merkes ofte etter andre eller tredje injeksjon. Målbare vektendringer kommer typisk etter 4–8 uker. Maksimal effekt forventes etter 24–48 ukers kontinuerlig bruk, ettersom langsom titrering kreves før terapeutiske doser.
Terminal halveringstid er omtrent 6 dager, som muliggjør ukentlig injeksjon. Semaglutide har tilsvarende omtrent 7 dager; tirzepatide omkring 5 dager.
Nei. Per 2026 er retatrutide i fase III-utvikling hos Eli Lilly og ikke godkjent av FDA eller EMA. Bruk er kun til forskning.
For startdose (0,5 mg) og lave doser opptil 2 mg egner 0,3 ml U100-sprøyte seg. Fra 4 mg og oppover er 1 ml mer praktisk. Ved 8 mg og 12 mg anbefales å dele volumet på to injeksjoner.
Lyofilisert pulver (uåpnet) kan lagres ved −20 °C i opptil 36 måneder. Rekonstituert løsning bør helst ikke fryses; gjentatt frysing og tining kan skade peptidet. Må det fryses, begrens sykluser til én eller to.
Mild kvalme de første timene er vanlig og går ofte over. Små hyppige måltider, lavt fettinntak, rikelig væske og unngåelse av sterke lukter hjelper. Ved kvalme over 24 timer eller med oppkast, behold nåværende dose én uke til eller gå tilbake til forrige trinn.
Farmasøytisk retatrutide (kliniske studier) produseres under Good Manufacturing Practice (GMP) med analytisk verifisert renhet og sterile ferdigpreparater. Forskningspeptider varierer i renhet og sterilitet. Leverandør med åpne analysecertifikater (COA, HPLC, MS) er derfor kritisk.
Medisinsk ansvarsfraskrivelse: Alt innhold er kun til informasjon og forskning. Retatrutide er ikke et godkjent legemiddel. Teksten utgjør ikke medisinsk råd, diagnose eller behandlingsanbefaling og erstatter ikke konsultasjon med kvalifisert lege eller helsepersonell. Menneskelig bruk av peptider utenfor kliniske studier er brukerens eget ansvar. BergdorfBio påtar seg ikke ansvar for skade ved feil bruk av forskningspeptider.
Se produkt
Retatrutide