Fra
150,44 USD
Forskningspeptider for å undersøke den somatotrope aksen. Kategorien samler GHRH-analoger som Tesamorelin og Sermorelin, som utløser en pulsatil endogen frigjøring av veksthormon fra hypofysen, GHRP som Ipamorelin, Hexarelin, GHRP-2 og GHRP-6, som virker på ghrelinreseptoren, GH-fragmenter som HGH Fragment 176-191 og AOD-9604 for lipolyseforskning uten relevant økning av IGF-1, samt HGH 191AA (somatropin), den fulle 191-aminosyre-sekvensen av rekombinant veksthormon som dekker hele GH-aksen inkludert anabole og IGF-1-medierte effekter.
Veksthormonpeptider samler fire virkestoffklasser i den somatotrope aksen: GHRH-analoger, GHRP, GH-fragmenter og fullengde somatropin. Alle produkter er HPLC-testet, merket Research Use Only og utelukkende beregnet for in-vitro- og preklinisk forskning.
GHRH-analogon, GHRP, GH-fragment og fullengde somatropin brukes i forskning ofte i separate eksperimentelle armer for å skille pulsatil GH-frigjøring, synergistiske sekretagog-effekter, direkte lipolyse og anabole IGF-1-medierte effekter rent fra hverandre.
Tesamorelin er et syntetisk GHRH-analogon med en ekstra trans-3-heksenoylgruppe ved N-terminus, som øker den enzymatiske stabiliteten. I forskning brukes det til å undersøke den pulsatile utskillelsen av endogent veksthormon og den nedstrøms IGF-1-responsen. Typiske bruksområder i studier er visceralt fettvev og HIV-assosiert lipodystrofi (Falutz et al., NEJM 2007; Stanley et al., JCEM 2019). Plasmahalveringstiden ligger på omtrent 30 minutter, men den biologiske virkningsvarigheten er lengre, ettersom den stimulerte GH-pulsen selv inntreffer tidsforskjøvet.
Under Veksthormon samler vi forskningspeptider som virker på den somatotrope aksen, altså den hormonelle kaskaden mellom hypothalamus, hypofysen og perifert målvev. GHRH-analoger som Tesamorelin og Sermorelin etterligner det hypothalamiske frigjøringshormonet og stimulerer den endogene, pulsatile utskillelsen av veksthormon fra hypofysen, med en påfølgende IGF-1-respons. GHRP som Ipamorelin, Hexarelin, GHRP-2 og GHRP-6 virker via ghrelinreseptoren (GHS-R) og utløser GH-sekresjon via en andre, komplementær signalvei. GH-fragmenter som HGH Fragment 176-191 og AOD-9604 tilsvarer det C-terminale segmentet av veksthormonet og studeres med hensyn til lipolytiske mekanismer som forløper uavhengig av IGF-1-signalveien. HGH 191AA (somatropin) gjengir den fulle 191-aminosyre-sekvensen og adresserer hele GH-aksen inkludert JAK2/STAT5-signalering, IGF-1-induksjon i hepatocytter og perifer lipolyse. Kategorien retter seg mot prekliniske studier av GH-pulsatilitet, fettmetabolisme, viscerale fedmemodeller, proteinsyntese, bein- og muskelomsetning samt interaksjoner med andre metabolske peptider.
De fire klassene angriper ulike steder i den somatotrope aksen og skilles eller kombineres derfor målrettet i forskning. Oversikten under tilordner peptidene i denne kategorien til sine angrepspunkter og typiske forskningsendepunkter:
Peptidene i denne kategorien karakteriseres ut fra klart definerte endepunkter. På aksenivå står den pulsatile GH-frigjøringen i fokus: GHRH-analoger og GHRP utløser sekretagog-medierte pulser hvis amplitude og frekvens kvantifiseres i hypofyse- og dyremodeller. Nedstrøms følger IGF-1-responsen, som tjener som markør for somatotrop aktivitet og særlig kan måles i hepatocytter. På molekylært nivå aktiverer fullengde somatropin JAK2/STAT5-kaskaden etter reseptordimerisering; STAT5-fosforylering og hepatisk IGF-1-mRNA-ekspresjon er etablerte avlesningsstørrelser. Den lipolytiske komponenten avbildes via GH-fragmenter: AOD-9604 og HGH Fragment 176-191 øker i prekliniske modeller fettoksidasjonen og lipolysen i adipocytten, uten å aktivere IGF-1-signalveien nevneverdig, noe som tillater en ren atskillelse av den anabole og den metabolske aksen. Andre typiske endepunkter er markører for bein- og muskelomsetning samt kontrainsulinære effekter i dyremodell.
Hvert peptid testes med HPLC for en renhet på ≥99 % og bekreftes med massespektrometri for identitet og molekylvekt. Analysesertifikater (CoA) stiller vi til rådighet på forespørsel og dokumenterer den respektive batchen. Alle produkter er merket Research Use Only (RUO) og er utelukkende beregnet for in-vitro-eksperimenter samt prekliniske forskningsformål; de er ikke godkjent for human eller veterinær bruk og følger ikke et farmasøytisk kvalitetsregime. Sekvens- og molekylvektsangivelser finnes på den enkelte produktsiden, slik at innveiing og arbeidskonsentrasjon kan beregnes presist for ditt eget protokoll.
De lyofiliserte peptidene er stabile ved minus 20 °C i 24 måneder og bør oppbevares tørt og lysbeskyttet frem til de blandes ut. For eksperimenter rekonstitueres de vanligvis med bakteriostatisk vann; den resulterende løsningen kan brukes ved 2 til 8 °C i 28 dager. Den faktiske arbeidskonsentrasjonen retter seg etter det respektive studieprotokollen og glasstørrelsen som brukes. Alikvoter tidlig for å minimere frys-tine-sykluser, og lagre stamløsninger lysbeskyttet. Unngå kraftig risting direkte mot glassveggen, og la lyofilisatet equilibrere til romtemperatur før bruk.