Virkningsmekanisme
GHRP-6 stimulerer kroppens frigjøring av GH og erstatter ikke hele GH-proteinet. Howard og medarbeidere klonet og karakteriserte reseptoren for syntetiske veksthormonsekretagoger, en egen signalvei. Bowers og medarbeidere undersøkte mennesker og målte økt GH med heksapeptidet og større samlet respons sammen med GHRH. De målte også andre hormoner og fant under enkelte betingelser endringer i prolaktin og kortisol. Et samspill i hormonrespons dokumenterer ikke at forskjellige sekretagoger er identiske eller gir samme langvarige funksjonsgevinst.
Evidensgrunnlag
Bowers' studie fra 1990 omfattet 18 friske menn og sammenlignet akutt GHRP-6-respons med placebo og GHRH. Jaffe og medarbeidere sammenlignet senere langvarig GHRP-6-infusjon med saltvann hos ni friske unge menn. De fant endrede GH-pulsamplituder og integrerte GH-konsentrasjoner samt økt IGF-I, mens pulshyppigheten ikke endret seg i forsøket. Studiene beskriver hormondynamikk i små grupper under kontrollerte betingelser. De dokumenterer ikke varig styrkeøkning, restitusjon eller aldringsgevinst. Reseptorkloning gir supplerende molekylær informasjon, men er ikke ytterligere klinisk effektdata. Stoffidentitet, deltakergruppe og måleparametere må følge med i tolkningen.
Spørsmål om forskningsgrunnlaget
- Hvordan skiller GHRP-6 seg fra GHRH og helt veksthormon?
- GHRP-6 er et kort sekretagogpeptid, GHRH er et frigjørende hormon og GH er det større hormonet som måles etter stimulering. En kombinert respons betyr ikke at stoffene er utskiftbare.
- Beviser økt GH eller IGF-I bedre muskelstyrke?
- Nei. Dette er hormonmålinger. En funksjonsgevinst må undersøkes i relevante kontrollerte forsøk som måler selve funksjonen. De utvalgte GHRP-6-studiene undersøkte hovedsakelig hormondynamikk.
- Kan D-Lys3-GHRP-6 eller GHRP-2 regnes som samme dokumentasjon?
- Nei. Den modifiserte antagonisten og det andre sekretagogpeptidet har egne strukturer og forsøksresultater. Omtalen må identifisere hvilket molekyl som faktisk ble brukt, fremfor å samle alt under GHRP-navnet.
Kilder
- Bowers et al., J Clin Endocrinol Metab 1990DOI: 10.1210/jcem-70-4-975PMID: 2108187
- Jaffe et al., J Clin Endocrinol Metab 1993DOI: 10.1210/jcem.77.6.7903313PMID: 7903313
- Howard et al., Science 1996 (identifikasjon av sekretagogreseptoren)DOI: 10.1126/science.273.5277.974PMID: 8688086
- Cabrales et al., Eur J Pharm Sci 2013 (intravenøs peptidkinetikk hos mennesker)DOI: 10.1016/j.ejps.2012.10.006PMID: 23099431
