Virkningsmekanisme

Hexarelin undersøkes som signal for frigjøring av kroppens GH, noe annet enn tilførsel av selve hormonet. Imbimbo og medarbeidere målte GH-respons i et placebokontrollert forsøk, mens Ghigo og medarbeidere sammenlignet tilførselsveier og referansebetingelser. Målingene karakteriserer respons på det bestemte forsøksmaterialet. Korbonits og medarbeidere undersøkte om opioidreseptorblokade med nalokson endret responsen og fant at GH-stimuleringen ikke ble blokkert. De målte også økning i prolaktin, kortisol og ACTH. Aktiviteten var dermed ikke avgrenset til GH alene. Hvor lenge det frigjorte GH kan måles, er et annet spørsmål enn hvor raskt hexarelin elimineres.

Evidensgrunnlag

De utvalgte kliniske kildene består av små fysiologiske forsøk. Imbimbos dobbeltblindede, placebokontrollerte studie fra 1994 omfattet tolv menn med stigende eksponering og tilfeldig innskutte placebobetingelser. Ghigo undersøkte tolv friske unge frivillige med flere tilførselsveier og saltvanns- og GHRH-referanser. Korbonits' randomiserte dobbeltblindede forsøk fra 1995 omfattet tolv frivillige og undersøkte hormonrespons og opioidblokade. Studiene viser målbar GH-frigjøring under de respektive betingelsene. Endepunktene var ikke varig endring i kroppssammensetning, funksjon eller restitusjon. Ulike opplegg kan ikke samles til en universell prestasjonspåstand, og dataene dokumenterer ingen egenskaper ved et annet preparat.

Spørsmål om forskningsgrunnlaget

Er hexarelin veksthormon?

Nei. Hexarelin er et kort sekretagogpeptid undersøkt for å stimulere GH-frigjøring. GH er et annet, større protein. Det frigjørende signalet og hormonet som deretter måles, er forskjellige stoffer.

Viste studiene bedre muskelstyrke eller restitusjon?

De omtalte forsøkene målte hormonrespons i små grupper. De dokumenterer ikke slike langvarige funksjonsutfall. Økt GH i blodet erstatter ingen kontrollert studie av styrke eller restitusjon.

Kan GH-responsens varighet kalles hexarelins halveringstid?

Nei. Nedgang i et hormon som ble frigjort etter stimulering, og eliminasjon av det stimulerende peptidet er ulike målinger. En stoffspesifikk kinetikkpåstand krever at studien faktisk måler hexarelin under oppgitte betingelser.

Kilder

1. Imbimbo et al., Eur J Clin Pharmacol 1994DOI: 10.1007/BF00191904PMID: 7957536
2. Ghigo et al., J Clin Endocrinol Metab 1994DOI: 10.1210/jcem.78.3.8126144PMID: 8126144
3. Korbonits et al., Clin Endocrinol 1995DOI: 10.1111/j.1365-2265.1995.tb02045.xPMID: 7586608
4. Roumi et al., Peptides 1995 (peptidfarmakokinetikk hos hunder)DOI: 10.1016/0196-9781(95)02022-oPMID: 8545255

Virkningsmekanisme

Hexarelin undersøkes som signal for frigjøring av kroppens GH, noe annet enn tilførsel av selve hormonet. Imbimbo og medarbeidere målte GH-respons i et placebokontrollert forsøk, mens Ghigo og medarbeidere sammenlignet tilførselsveier og referansebetingelser. Målingene karakteriserer respons på det bestemte forsøksmaterialet. Korbonits og medarbeidere undersøkte om opioidreseptorblokade med nalokson endret responsen og fant at GH-stimuleringen ikke ble blokkert. De målte også økning i prolaktin, kortisol og ACTH. Aktiviteten var dermed ikke avgrenset til GH alene. Hvor lenge det frigjorte GH kan måles, er et annet spørsmål enn hvor raskt hexarelin elimineres.

Evidensgrunnlag

De utvalgte kliniske kildene består av små fysiologiske forsøk. Imbimbos dobbeltblindede, placebokontrollerte studie fra 1994 omfattet tolv menn med stigende eksponering og tilfeldig innskutte placebobetingelser. Ghigo undersøkte tolv friske unge frivillige med flere tilførselsveier og saltvanns- og GHRH-referanser. Korbonits' randomiserte dobbeltblindede forsøk fra 1995 omfattet tolv frivillige og undersøkte hormonrespons og opioidblokade. Studiene viser målbar GH-frigjøring under de respektive betingelsene. Endepunktene var ikke varig endring i kroppssammensetning, funksjon eller restitusjon. Ulike opplegg kan ikke samles til en universell prestasjonspåstand, og dataene dokumenterer ingen egenskaper ved et annet preparat.

Spørsmål om forskningsgrunnlaget

Er hexarelin veksthormon?

Nei. Hexarelin er et kort sekretagogpeptid undersøkt for å stimulere GH-frigjøring. GH er et annet, større protein. Det frigjørende signalet og hormonet som deretter måles, er forskjellige stoffer.

Viste studiene bedre muskelstyrke eller restitusjon?

De omtalte forsøkene målte hormonrespons i små grupper. De dokumenterer ikke slike langvarige funksjonsutfall. Økt GH i blodet erstatter ingen kontrollert studie av styrke eller restitusjon.

Kan GH-responsens varighet kalles hexarelins halveringstid?

Nei. Nedgang i et hormon som ble frigjort etter stimulering, og eliminasjon av det stimulerende peptidet er ulike målinger. En stoffspesifikk kinetikkpåstand krever at studien faktisk måler hexarelin under oppgitte betingelser.

Kilder

1. Imbimbo et al., Eur J Clin Pharmacol 1994DOI: 10.1007/BF00191904PMID: 7957536
2. Ghigo et al., J Clin Endocrinol Metab 1994DOI: 10.1210/jcem.78.3.8126144PMID: 8126144
3. Korbonits et al., Clin Endocrinol 1995DOI: 10.1111/j.1365-2265.1995.tb02045.xPMID: 7586608
4. Roumi et al., Peptides 1995 (peptidfarmakokinetikk hos hunder)DOI: 10.1016/0196-9781(95)02022-oPMID: 8545255