Virkningsmekanisme

Sermorelin gir et GHRH-lignende signal til hypofysen om å frigjøre veksthormon. Det skiller seg fra å tilføre veksthormon, GH, direkte: forsøket undersøker kjertelens respons på et frigjøringssignal. Losa og medarbeidere sammenlignet i 1984 GRF-fragmenter av ulik lengde, inkludert GRF(1-29), med placebo hos fem friske frivillige. De observerte økt GH i blodet. Dette dokumenterer en hormonrespons i det undersøkte forsøket, men sier ikke at personer med redusert hypofysefunksjon vil reagere på samme måte. Funnene viser heller ingen varig klinisk gevinst. I forskning på denne aksen må frigjøringspeptidet, mengden GH som skilles ut og senere mål som insulinlignende vekstfaktor I, IGF-I, vurderes hver for seg. Målingene er biologisk forbundet, men er ikke likeverdige bevis på nytte.

Evidensgrunnlag

Humanstudiene omfatter ulike grupper og forsøksopplegg. Thorner og medarbeidere undersøkte i 1996 GHRH(1-29) hos barn med veksthormonmangel i en åpen multisenterstudie. Av 110 behandlede barn kunne 86 inngå i effektanalysen. Veksthastigheten økte fra utgangsnivået, men det fantes ingen parallell placebogruppe. Vittone og medarbeidere undersøkte i 1997 elleve friske eldre menn i seks uker. Nattlig GH-utskillelse økte, mens IGF-I, kroppsvekt og målt kroppssammensetning ikke endret seg. Enkelte styrkemål viste bedring. Det lille, utforskende forsøket hadde ingen parallell placebogruppe og dokumenterer ikke generelle effekter på aldring. Legemiddelhistorien må også leses presist. En FDA-kunngjøring fra 2013 omtaler tidligere Geref-godkjenninger for diagnostisk vurdering og veksthormonmangel hos barn, etterfulgt av tilbaketrekking av begge godkjenningene i 2009. FDA fastslo at tilbaketrekkingen fra markedet ikke skyldtes sikkerhet eller effekt. Dette vedtaket dokumenterer historikken for de bestemte legemidlene. Det viser ikke at ethvert sermorelinpreparat er et godkjent legemiddel eller har en nåværende markedsføringstillatelse.

Spørsmål om forskningsgrunnlaget

Er sermorelin det samme som veksthormon?

Nei. Sermorelin er et fragment av hormonet som signaliserer at GH skal frigjøres. GH er et annet hormon. Økt GH etter et frigjøringssignal viser ikke i seg selv endret kroppssammensetning, bedre funksjon eller klinisk nytte over tid. Hvert av disse endepunktene trenger egen dokumentasjon.

Betyr Geref-historien at et forskningsprodukt er godkjent?

Nei. FDA-dokumentene gjelder navngitte legemidler og bestemte historiske indikasjoner, og registrerer også tilbaketrekkingen av godkjenningene. Denne historikken kan ikke overføres til et annet produkt, en annen formulering eller et annet formål. Vedtaket fra 2013 om årsaken til tilbaketrekkingen gir ingen nåværende godkjenning til et forskningsprodukt.

Kan alle studier av GHRH-analoger regnes som sermorelinstudier?

Nei. Det må fremgå hvilket materiale forskerne brukte. En analog med aminosyreutskiftninger, et lengre fragment og GHRH(1-29)-amid er ikke automatisk samme stoff. Omtalen må bevare identiteten til fragmentet eller analogen, deltakergruppen og studiedesignet. Felles hormonakse er ikke grunnlag for å samle resultatene i én generell effektpåstand.

Kilder

1. Losa et al., Klin Wochenschr 1984DOI: 10.1007/BF01782473PMID: 6240568
2. Thorner et al., J Clin Endocrinol Metab 1996DOI: 10.1210/jcem.81.3.8772599PMID: 8772599
3. Vittone et al., Metabolism 1997DOI: 10.1016/S0026-0495(97)90174-8PMID: 9005976
4. FDA, Federal Register 2013 (vedtak om årsaken til tilbaketrekkingen av Geref)

Virkningsmekanisme

Sermorelin gir et GHRH-lignende signal til hypofysen om å frigjøre veksthormon. Det skiller seg fra å tilføre veksthormon, GH, direkte: forsøket undersøker kjertelens respons på et frigjøringssignal. Losa og medarbeidere sammenlignet i 1984 GRF-fragmenter av ulik lengde, inkludert GRF(1-29), med placebo hos fem friske frivillige. De observerte økt GH i blodet. Dette dokumenterer en hormonrespons i det undersøkte forsøket, men sier ikke at personer med redusert hypofysefunksjon vil reagere på samme måte. Funnene viser heller ingen varig klinisk gevinst. I forskning på denne aksen må frigjøringspeptidet, mengden GH som skilles ut og senere mål som insulinlignende vekstfaktor I, IGF-I, vurderes hver for seg. Målingene er biologisk forbundet, men er ikke likeverdige bevis på nytte.

Evidensgrunnlag

Humanstudiene omfatter ulike grupper og forsøksopplegg. Thorner og medarbeidere undersøkte i 1996 GHRH(1-29) hos barn med veksthormonmangel i en åpen multisenterstudie. Av 110 behandlede barn kunne 86 inngå i effektanalysen. Veksthastigheten økte fra utgangsnivået, men det fantes ingen parallell placebogruppe. Vittone og medarbeidere undersøkte i 1997 elleve friske eldre menn i seks uker. Nattlig GH-utskillelse økte, mens IGF-I, kroppsvekt og målt kroppssammensetning ikke endret seg. Enkelte styrkemål viste bedring. Det lille, utforskende forsøket hadde ingen parallell placebogruppe og dokumenterer ikke generelle effekter på aldring. Legemiddelhistorien må også leses presist. En FDA-kunngjøring fra 2013 omtaler tidligere Geref-godkjenninger for diagnostisk vurdering og veksthormonmangel hos barn, etterfulgt av tilbaketrekking av begge godkjenningene i 2009. FDA fastslo at tilbaketrekkingen fra markedet ikke skyldtes sikkerhet eller effekt. Dette vedtaket dokumenterer historikken for de bestemte legemidlene. Det viser ikke at ethvert sermorelinpreparat er et godkjent legemiddel eller har en nåværende markedsføringstillatelse.

Spørsmål om forskningsgrunnlaget

Er sermorelin det samme som veksthormon?

Nei. Sermorelin er et fragment av hormonet som signaliserer at GH skal frigjøres. GH er et annet hormon. Økt GH etter et frigjøringssignal viser ikke i seg selv endret kroppssammensetning, bedre funksjon eller klinisk nytte over tid. Hvert av disse endepunktene trenger egen dokumentasjon.

Betyr Geref-historien at et forskningsprodukt er godkjent?

Nei. FDA-dokumentene gjelder navngitte legemidler og bestemte historiske indikasjoner, og registrerer også tilbaketrekkingen av godkjenningene. Denne historikken kan ikke overføres til et annet produkt, en annen formulering eller et annet formål. Vedtaket fra 2013 om årsaken til tilbaketrekkingen gir ingen nåværende godkjenning til et forskningsprodukt.

Kan alle studier av GHRH-analoger regnes som sermorelinstudier?

Nei. Det må fremgå hvilket materiale forskerne brukte. En analog med aminosyreutskiftninger, et lengre fragment og GHRH(1-29)-amid er ikke automatisk samme stoff. Omtalen må bevare identiteten til fragmentet eller analogen, deltakergruppen og studiedesignet. Felles hormonakse er ikke grunnlag for å samle resultatene i én generell effektpåstand.

Kilder

1. Losa et al., Klin Wochenschr 1984DOI: 10.1007/BF01782473PMID: 6240568
2. Thorner et al., J Clin Endocrinol Metab 1996DOI: 10.1210/jcem.81.3.8772599PMID: 8772599
3. Vittone et al., Metabolism 1997DOI: 10.1016/S0026-0495(97)90174-8PMID: 9005976
4. FDA, Federal Register 2013 (vedtak om årsaken til tilbaketrekkingen av Geref)